European Industrial Hemp Association (EIHA) er den eneste internasjonale organisasjonen som samler og representerer interessene til hampproduksjons- og prosesseringsbedrifter i Europa.
EIHA gleder seg over at kommisjonsvedtak (EU) 2019/701 publisert 5. april inkluderer 22 hamp-relaterte ingredienser. Denne listen inkluderer også Cannabidiol som vare 4403, uten differensiering mellom syntetisk og planteavledet stoff.
I lys av de siste avgjørelsene foreslått av Working Group on Cosmetic Products om Cannabis sativa L., vil EIHA gjenta sin holdning til dette spørsmålet. Gitt at de siste endringene har blitt diktert av en tilpasningsøvelse mellom FNs enkeltkonvensjon om narkotiske stoffer og EUs regelverk, synes det hensiktsmessig å understreke unøyaktigheten i denne harmoniseringen, ettersom industriell hamp klart er ekskludert fra virkeområdet til FNs enkeltkonvensjon.
Sammendrag
Industrihamp (expressis verbis frø og blader) og alle produkter eller ingredienser avledet fra industriell hamp er ekskludert fra enkeltkonvensjonens virkeområde.
På EU-nivå blir cannabisplanten (Cannabis sativa L.) betraktet som et landbruksprodukt og som en "industriplante" både for dyrking og frøproduksjon i henhold til forordning (EU) 1308/2013, og kan dyrkes lovlig så lenge THC-innholdet ikke overstiger (faktisk) 0,2 %.
Lignende forskrifter finnes i nasjonal lovgivning.
Etter de nylige endringene i CosIng Catalogue, ønsker EIHA å foreslå en ny formulering for Cannabidiol og 3 nye INCI-oppføringer. Den nye ordlyden tar hensyn til den grunnleggende lovligheten av hamp til industriell bruk i henhold til de eksisterende internasjonale traktater, men også EUs og medlemslandenes regler om den nøyaktige klassifiseringen av hamp til industriell bruk.
For å sikre at forbrukere kan kjøpe et trygt produkt når som helst (art. 3 i forordning EC/1223/2009), bør en retningslinje for innholdet av THC i kosmetiske produkter ikke overstige 20 μg THC/ g.
EIHAs forslag til COSING-oppføringen er som følger:
Rent cannabidiol (CBD) som sådan, uavhengig av kilden, er ikke oppført i oversikten til enkeltkonvensjonen om narkotiske stoffer (1961), så det er ikke et kontrollert stoff. Det skal imidlertid være forbudt å bruke i kosmetiske produkter hvis det er isolert fra et ekstrakt eller tinktur eller harpiks av Cannabis Sativa L. forskjellig fra industrihamp.
For avklaringsformål ber EIHA om at følgende kategorier legges til som nye INCI-oppføringer i CosIng Catalogue:
• CANNABIS SATIVA BLADEKSTRAKT
• CANNABIS SATIVA BLAD/STELKEKSTRAKT
• CANNABIS SATIVA ROTEKSTRAKT
Industrihamp og FNs enkeltkonvensjon av 1961
Med tanke på at lovhierarkiet på internasjonalt nivå er et grunnleggende prinsipp, må europeiske medlemsland (som signaturland) etterleve enkeltkonvensjonen fra 1961 om narkotiske stoffer (den såkalte New York-konvensjonen), som endret av 1972-protokollen.
Med utgangspunkt i ingressen er det klart uttalt at konvensjonen tar sikte på å beskytte menneskehetens helse og velferd. Derfor erkjente partene (landene) at narkotika er uunnværlig for å lindre smerte og lidelse hos mennesker, samtidig som partene forpliktet seg til å bekjempe avhengigheten til og misbruket av narkotiske stoffer. Til tross for dette må det gjøres et klart skille mellom narkotisk cannabis (med høye THC-nivåer) og industrielle cannabis (med lavt THC-nivå) da industriell hamp rett og slett ikke kan brukes til narkotiske formål og derfor ikke er inkludert i intensjonen og omfanget av enkeltkonvensjonen.
Både 1961- og 1971-konvensjonene (sistnevnte om psykotrope stoffer) åpner for bruk av narkotiske stoffer og psykotrope stoffer for fremstilling av stoffer eller produkter som ikke er omfattet av disse konvensjonene (se artikkel 2, paragraf 9 i 1961 konvensjonen, og artikkel 4 (b) i 1971-konvensjonen). Partene må imidlertid sørge for at de narkotiske stoffene/psykotrope stoffene som brukes i disse prosessene til slutt vil være i en slik tilstand at de i praksis ikke vil bli misbrukt eller det opprinnelige stoffet eller stoffet gjenvunnet.
Når man leser ingressen i kombinasjon med artikkel 1 § 1b i konvensjonen, er skillet klart: frø og blader (når de ikke er ledsaget av blomstrende eller fruktende topper, hvor sistnevnte kun er definert som "cannabis") er ekskludert fra konvensjonens virkeområde, fordi de ikke anses som et rusmiddel.
Artikkel 4 i Single Convention (som er på generelle forpliktelser for partene) refererer kun til medisinske og vitenskapelige formål for alle aktiviteter med narkotika. Som en konsekvens regnes ikke industriell hamp og dens avledede produkter som narkotika på grunn av deres lave innhold av THC.
Videre sier konvensjonen i art. 28, paragraf 2 at: "Denne konvensjonen skal ikke gjelde dyrking av cannabisplanten utelukkende for industrielle formål (fiber og frø) eller hagebruksformål." Den offisielle kommentaren av 3. august 1962 til FNs enkeltkonvensjon konkluderer på side 312 at "[D]en cannabisplanten dyrkes for fibrene, frøene, for narkotika (cannabis og cannabisharpiks) og for bladene.", og "... bladene er ikke "narkotika"" Kommentaren følger at [dette ] «kontrollregimet gjelder bare for dyrking av cannabisplanten for produksjon av cannabis og cannabisharpiks». Og enda viktigere at «dyrking for ethvert annet formål, og ikke bare for formålene nevnt i paragraf 2, følgelig er unntatt fra kontrollregimet fastsatt i artikkel 23».
Unntakelsen av cannabisplanten for industriell og hagebruksbruk fra intensjonen og lovgivningen i selve konvensjonen tillater derfor dyrking og bruk av denne spesifiserte typen cannabisplante, industriell hamp og dens derivater for bruk som skiller seg fra de som er relatert til legemiddelproduksjon.
Da blader fra industriell hamp ikke kan brukes til å produsere narkotiske stoffer, kan de derfor ikke inkluderes i intensjonen og betydningen av artikkel 28 § 3.
Når DG Growth uttaler at "Ingredienser som er avledet fra frø eller blader av cannabis, for eksempel Cannabis sativa frøolje/ekstrakt/pulver/etc. bør ikke forbys, siden de er unntatt basert på artikkel 1 (b)», bør det legges til at «ingredienser som er avledet fra andre deler av cannabis og bestemt til ikke-medisinske og ikke-vitenskapelige formål, bør heller ikke forbys, som de er unntatt basert på artikkel 2 (9) og 28 (2).
I konklusjonene fra DG Growth-dokumentet er antagelsene om at "Cannabidiol [...] skal være forbudt å bruke i kosmetiske produkter (II/306), hvis det er tilberedt som et ekstrakt eller tinktur eller harpiks av Cannabis i samsvar med konvensjonen» ignorerer og glemmer totalt et viktig kriterium for enkeltkonvensjonen: «hensikten» med dyrking og bruk.
Så lenge kosmetiske produkter ikke faller inn under kompetansen til medlemslandenes medisin- og farmasøytiske forskrifter, er det ingen forpliktelse overhodet til å forby produksjon, produksjon og bruk av dem. Stater vil ganske enkelt bli pålagt å sende inn grunnleggende statistisk informasjon til INCB for overvåkingsformål (i henhold til artikkel 2(9)b).
EU som tar slike skritt vil bety opprettelsen av et nytt lag av sui generis-forskrifter (ikke relatert til enkeltkonvensjonen, som ser bort fra tolkningen av generalsekretærens kommentar, og undergraver WHOs nylige vitenskapelige vurdering av CBD og dens anbefaling om at den ikke bør falle inn under enkeltkonvensjonens virkeområde). Dette vil sannsynligvis forankre strengere og sterkere kontrolltiltak enn de fleste som har undertegnet enkeltkonvensjonen, og undergrave en landbrukssektor som allerede er underlagt et viktig sett med kjennelser. Det verste er at dette ser ut til å gå i stikk motsatt retning av den globale trenden, der land fra Kina til USA reformerer sine hamplover mot forenkling, for å støtte et stadig voksende hampmarked.
Industrihamp og EU
På EU-nivå viser TEUF (traktaten om Den europeiske unions virkemåte), i vedlegg I, landbruksproduktene som bestemmelsene i selve traktaten gjelder for, blant dem under kapittel 57.01 "Sann" hamp (Cannabis sativa), rå eller bearbeidet, men ikke spunnet; slep og avfall av ekte hamp (inkludert trukket eller granatert filler eller tau)".
På samfunnsnivå regnes cannabisplanten (Cannabis sativa L.) som et landbruksprodukt og som en "industriplante" både for dyrking og frøproduksjon i henhold til forordning (EU) 1308/2013.
Forordningen (EU) 1307/2013 (se artikkel 32.6, 35.3 og 52) understreker at "Områder som brukes til produksjon av hamp skal bare være kvalifiserte hektar hvis variantene som brukes har et tetrahydrocannabinolinnhold som ikke overstiger 0, 2 %.", og: "For å bevare folkehelsen skal Kommisjonen gis fullmakt til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 70 som fastsetter regler som gjør tildeling av betaling betinget av bruk av sertifiserte frø av visse hampsorter og prosedyre for bestemmelse av hampsorter og verifisering av deres tetrahydrocannabinolinnhold nevnt i artikkel 32 nr. 6.", og: "Koblet støtte kan gis til fo.følgende sektorer og produksjoner: korn, oljefrø, proteinvekster, belgfrukter, lin, hamp, ris, nøtter, stivelsespotet, melk og melkeprodukter, frø, saue- og geitekjøtt, okse- og kalvekjøtt, olivenolje, silkeorm, tørket fôr, humle , sukkerroer, sukkerrør og sikori, frukt og grønnsaker og kortroterende klippe."
I utgangspunktet avhenger lovligheten av cannabisproduksjon og handel som et «landbruksprodukt» og «industrianlegg» av THC-prosenten (tetrahydrocannabinol) som kan ikke være høyere enn (for øyeblikket) 0,2 %, i samsvar med metodene angitt av ovennevnte lov og spesifisert i kommisjonens delegerte forordning (EU) 639/2014 og kommisjonens gjennomføringsforordning 809/2014. I henhold til samme forskrift har europeiske bønder som dyrker industriell hamp og respekterer de pålagte grensene for THC rett til å motta CAP-betalinger.
Det følger at:
- Bare Cannabis sativa L. regnes som et landbruksprodukt i EU;
- Bare Cannabis sativa L< /em>. anses som et "industrianlegg";
- produksjonen av Cannabis sativa L. er underlagt overholdelse av THC-grensene som ikke må være høyere enn (for øyeblikket) 0,2 %;
- ingen andre stoffer (dvs. cannabidiol (CBD) eller andre cannabinoider) vurderes for å fastslå lovligheten eller ulovligheten av cannabisproduksjonen i EU.
Industrihamp på nasjonalt nivå
Basert på FNs enkeltkonvensjon vedtok partene (landene) sine egne narkotiske lover, som på sin side gjorde et klart skille mellom narkotisk cannabis (høyere enn 0,2 % eller 0,3 %, Sveits min. 1,0 % i THC) og lav-THC industrihamp (under 0,2 % eller 0,3 % eller 1,0 %). Med disse nasjonale narkotiske lovene anerkjenner alle parter FNs kompetanse og holder seg innenfor rammen av denne organisasjonen. De fritar helt klart industrihamp fra jurisdiksjonen til 1961-konvensjonen. Takket være disse lovgivningsmessige avklaringene på nasjonalt nivå, har en blomstrende hampindustri begynt å vokse betydelig, spesielt de siste ti årene.
EIHA-posisjon og forslag om hampekstrakter i CosIng
Noen av de hotteste og mest omtalte ingrediensene i kosmetikk i dag er cannabisderivater. Bruken deres har utviklet seg til en stor hudpleietrend med en rekke produkter markedsført som oljer, balsamer, kremer, lotioner og ansiktsserum. Dessverre er det mye forvirring om cannabisderivater knyttet til kvaliteten og hva de lovlig kan inneholde. Den siste endringen i CosIng-databasen, som ikke er et juridisk bindende dokument, bekrefter denne negative tendensen.
Tatt i betraktning alle refleksjonene og forutsetningene ovenfor, påpeker EIHA at:
Årsaken til internasjonal kontroll av "cannabis" og "cannabisekstrakter" er det faktum at de begge inneholder "harpiks", betraktet som et narkotisk stoff og består av det psykotrope stoffet THC i mengder som kan misbrukes.< /span>
“Hampplanteekstrakter” kan defineres som ekstrakter av cannabisplanten som inneholder ulike bestanddeler av cannabisplanten, men som har et svært lavt, om noe, innhold av THC. De er hentet fra hvilken som helst del av planten, f.eks.: blader, blomster, infructescens, røtter, frø.
I "hampplanteekstrakter" er utgangsmaterialet allerede lavt i THC. Etter høsting reduseres innholdet av THC ytterligere gjennom rensing under grensene satt (skal settes) av regulatoriske myndigheter. På grunn av det lave THC-innholdet kan disse produktene i praksis ikke misbrukes eller THC gjenvinnes fra dem. "Hampplanteekstrakter" blir derfor "produkter som ikke dekkes av 1961-konvensjonen" - de er verken et narkotisk stoff eller et psykotropt stoff.
Selv om "hampplanteekstraktene" fortsatt inneholder noen spor av THC, var det åpenbart verken hensikten med enkeltkonvensjonen eller formålet med forordning (EF) nr. 178/2002 om mat å diskvalifisere produkter som f.eks. «hampplanteekstrakter» som inneholder mengder THC som ikke kan misbrukes. De internasjonale narkotikakontrollkonvensjonene anser ikke dette produktet som farlig. Det ville være absurd hvis denne forskriften ville diskvalifisere "hampplanteekstrakter" ved å henvise til legemiddelkontrollkonvensjonene.
Europeiske hampbønder og industrier bruker hampfrø, hamprøtter, blomster, blader (etter blomstringen og for det meste selv etter frømodningen) for å produsere forskjellige hampekstrakter. Disse produktene var allerede
4
ekskludert fra omfanget av kontrollregimet til Enkeltkonvensjonen ettersom håndhevbare og håndhevede forskrifter som er i samsvar med konvensjonen har vært på plass i to tiår. Nye forskrifter bør være rettet mot å forenkle og rette feil, ikke å legge til lag med kompleksitet.
Å ta alt dette i betraktningEIHA foreslår og anbefaler følgende nye INCI-artikler:
• CANNABIS SATIVA BLADEKSTRAKT
• CANNABIS SATIVA BLAD/STAMKEKSTRAKT
• CANNABIS SATIVA ROTEKSTRAKT< /p>
I tillegg foreslår EIHA for å sikre at forbrukere kan kjøpe et trygt produkt når som helst (art. 3 i forordning EC/1223/2009), å tillate alle Cannabis sativa-ekstrakter fra industriell hamp som kosmetiske ingredienser, hvis THC-innholdet i det kosmetiske produktet ikke overstiger 20 ppm (20 μg THC/g).
EIHA-posisjon og forslag om Cannabidiol i CosIng
Ren Cannabidiol (enten den er produsert syntetisk eller ved isolering fra cannabisplanter) har fått en klar «carte blanche» av resultatet av den 39. ECDD-forhåndsvurderingen av WHO. Dette har blitt erkjent av alle FNs medlemsland på den 61. sesjonen til Commission on Narcotic Drugs (E/CN.7/2018/CRP.3) der det ble kunngjort at data ble samlet inn for en kritisk gjennomgang av «[Extracts] eller] Preparater som nesten utelukkende inneholder cannabidiol (CBD).»
Ren CBD har aldri blitt enige om at ECDD-ekspertene skal gjennomgås kritisk, tvert imot, resultatet av forhåndsvurderingen plasserer det klart utenfor virkeområdet til komiteens arbeid. Imidlertid ble en kritisk gjennomgang av "ekstrakter eller preparater som inneholder nesten utelukkende cannabidiol" innkalt etter beslutning fra ECDD-ekspertene i november 2017. Og likevel har EIHA vært vitne til at det 40. ECDD-møtet har foretatt en kritisk gjennomgang av Cannabidiol (CBD).
I tillegg til denne vaklende forberedelsesprosessen, hilser EIHA generelt det endelige resultatet velkommen, og anbefaler å ikke inkludere produkter som anses å være ren Cannabidiol (CBD) i planene for de internasjonale narkotikakontrollkonvensjonene, publisert i en Note Verbale til United Nasjoners generalsekretær datert 23. juli 2018.
Imidlertid har EIHA formelt protestert1 mot resonnementet til ekspertene om at "... hvis tilberedt som et ekstrakt eller tinktur av cannabis [Cannabidiol] er kontrollert i vedlegg I av 1961 Single Convention on Narcotic Drugs .”
Til tross for at skjema I bare bør inkludere farmasøytiske legemidler og forbindelser, og derfor ignorere CBD som er mye brukt industrielt, i kosttilskudd, kjæledyrfôr og kosmetikk, kan en feilaktig lesing av dette resultatet føre til en differensiering mellom cannabidiol produsert syntetisk og ved isolasjon fra cannabisplantene. For eksempel nevner den tyske DAC/NRF-monografien C-052 om Cannabidiol2 en kromatografisk renhet mellom 98,0–102,0 % og definerer ∆9-THC, ∆8-THC og Cannabinol (CBN) som "spesifiserte urenheter". Dessuten står det at CBD kan være av naturlig så vel som syntetisk opprinnelse. Uten at det berører andre juridiske krav angående fremstilling av ekstrakter av cannabis og påfølgende isolering av ren CBD derfra, holder ikke å betrakte "Cannabidiol" av planteopprinnelse som en "ekstrakt av cannabis" opp til prinsippene for noen av de relevante internasjonale standardene; verken nomenklaturen for organisk kjemi (IUPAC), Chemical Abstracts Service (CAS), eller WTOs harmoniserte systemkoder:
De toksikologiske og farmakologiske egenskapene til et stoff eller ekstrakt, samt dets potensiale for misbruk, avhenger hovedsakelig av dets bestanddeler og sammensetning. Det som betyr noe er innholdet i en legemiddelkomponent og stoffets effekt, ikke opprinnelsen til stoffet eller dets produksjonsprosedyre.
I tillegg kan det hende at urenhetsprofilen til en isolert kjemisk forbindelse (i dette tilfellet med Δ9-THC som en urenhet) ikke er unik eller karakteristisk for å skille den fra en syntetisk versjon. Urenhetsprofilen (biprodukter) til et syntetisk produkt kan til og med være svært lik "urenhetsprofilen" til det naturlige isolerte produktet, spesielt hvis den syntetiske veien er en biomimetisk.
På samme grunnlag er renset Cannabidiol (CBD) oppnådd fra urtekilden ikke et utdrag av "cannabis" og er derfor ikke planlagt under enkeltkonvensjonen (1961).
EIHA støtter kun differensieringen mellom planteavledet og menneskeskapt Cannabidiol med det formål å sertifisere ved hjelp av "naturlige kosmetiske" ordninger.
Når det kommer til kosmetikk, trenger CBD fra naturlige kilder opparbeidingstrinn for å oppnå et rent produkt. For utvinning av rent CBD-isolat er det derfor nødvendig med flere opparbeidings- og rensetrinn. På denne måten kan man få ren CBD, med en svært liten andel andre cannabinoider, terpener og flavonoider fra hampplanten. Dermed er naturlig CBD fra naturlige kilder tryggere.
• CBD viser ikke de typiske effektene som andre cannabinoider viser
• CBD har ikke noe potensial for misbruk
• Et forbud mot CBD from naturlige kilder vil være basert på mulig innhold av THC
• CBD er et molekyl som nesten ikke trenger inn i huden og samles i stratum corneum.
• I EU-beslutning n. 701/2019 CBD er nevnt blant kosmetikkingrediensene uten noen differensiering mellom syntetisk og planteavledet CBD-isolat.
Fire ytterligere eksempler på hvorfor det ikke er tillatt å skille mellom kjemiske stoffer isolert fra vegetabilske kilder og syntetiserte er nevnt i det tekniske vedlegget til dette posisjonsdokumentet.
Sammendrag av EIHAs forslag om å endre gjeldende definisjoner i CosIng-databasen
I tillegg til de tre nye INCI-oppføringene og etter alle de vitenskapelige bevisene som er avslørt i dette posisjonspapiret, ønsker EIHA å foreslå følgende ordlyd for kosmetisk restriksjon i kostnadsbehandling for Cannabidiol:
Pure Cannabidiol (CBD) som sådan, uavhengig av kilden, er ikke oppført i skjemaene til Single Convention on Narcotic Drugs (1961), så det er ikke et kontrollert stoff. Det skal imidlertid være forbudt å bruke i kosmetiske produkter hvis det er isolert fra et ekstrakt eller tinktur eller harpiks av Cannabis Sativa L. som er forskjellig fra industriell hamp.
Forfatternavn:
Boris Baňas, Bernhard Beitzke, Daniel Kruse, Lorenza Romanese, Catherine Wilson
Kilder:
http://eiha.org/media/2014/08/18-12-04_EIHA_contribution_41th_ECDD.pdf
DAC/NRF 2016/2, C-052, Cannabidiol, 12 sider.
Forordning (EF) 1334/2008 om aromaer, vedlegg I, del A.
FDA (2010): Veiledning for industri, legemiddelkjemi, produksjon og kontrollinformasjon. Side 52.
US Department of Health and Human Services, Brev til DEA, mai 2018, dokument utarbeidet av FDAs kontrollerte stoffstab, "Grunnlag for anbefalingen om å plassere Cannabidiol i vedlegg V i loven om kontrollerte stoffer", s. 9 ff.
Teknisk vedlegg
Kasusstudie om matsmak
En historie om rene stoffer isolert fra planteekstrakter og de samme stoffene produsert syntetisk er smaksstoffer. Etter hvert var skillet mellom smaksstoffer av naturlig opprinnelse og deres kjemisk ekvivalente syntetiske motstykker i EU-listen blitt gitt opp i europeiske regelverk, bortsett fra merkekravene (f.eks. Vanillin). Lignende evidensbasert reguleringspraksis bør følges av DG SANTE.
Kasusstudie om planteavledede APIer
Vi kan ytterligere underbygge vår oppfatning basert på et sitat fra en veiledning for industri om legemiddelproduksjon publisert av USAs Food and Drug Administration: "En kjemisk substans (f.eks. planteekstrakt) brukt til å produsere en semisyntetisk medikamentsubstans eller en råolje legemiddelstoff avledet fra en plante [...] utgangsmateriale anses som et mellomprodukt”. Denne uttalelsen gjør det klart at et planteekstrakt som brukes for å isolere en ren kjemisk substans som en aktiv farmasøytisk ingrediens (API) ikke er selve APIen, heller ikke det er legemidlet laget av det. Planteekstraktet er kun et mellom-/utgangsmateriale i behandlingen for å gi det rene API.
Det er klart at skillet mellom CBD produsert fra Cannabis-planten og syntetisk produsert CBD er gjort fordi førstnevnte fortsatt kan inneholde spor av psykoaktive cannabinoider som urenheter. Bortsett fra det faktum at syntetiske CBD kan også inneholde dem, det er vitenskapelig ikke bevist at en CBD produsert fra Cannabisplanten vil ha narkotiske/psykotropiske effekter på grunn av sporene av for eksempel ∆9-THC den kan inneholde. En studie med potensial for menneskelig misbruk med en ren CBD produsert fra den naturlige kilden viser at denne CBD ikke produserer noen av de kjente THC-effektene i "Drug Liking-testen", dessuten var THC-plasmanivåene mye lavere enn de som kunne forventes etter administrering av tilsvarende spormengder av Dronabinol, et faktum som peker på en ikke-lineær farmakokinetikk.
På disse grunner er det heller ikke berettiget å anse som planlagt under enkeltkonvensjonen en [ren] Cannabidiol avledet fra et ekstrakt av Cannabis sativa L.
Kasusstudie om Dronabinol
Det lignende bortfallet av logikk kan demonstreres på Dronabinol: (-)-trans-delta-9-THC har blitt plassert under skjema II av 1971-konvensjonen om psykotrope stoffer i 1991, og ble inntil nylig nesten utelukkende produsert syntetisk ( for eksempel Marinol®). I henhold til logikken som for tiden brukes av DG Growth, bør en naturlig avledet Dronabinol (f.eks. produsert av en generisk produsent fra en plante av slekten Cannabis, og dermed oppfyller monografispesifikasjonen) også falle inn under vedlegg I til 1961-konvensjonen om narkotiske stoffer. for å bli ansett som et cannabisekstrakt? Absolutt ikke!
Kasusstudie om opiumalkaloider
Tilfellet av opium, som er et naturlig materiale kontrollert som et narkotisk stoff på samme måte som cannabis, er interessant å utforske. IndIndividuelle stoffer hentet fra opium faller ikke under internasjonal kontroll, med mindre de er spesifikt planlagt som et narkotisk stoff. Mens morfin, kodein eller tebain er narkotiske stoffer, er andre stoffer som kan ekstraheres fra opium, som noskapin og papaverin, ikke under internasjonal kontroll. Hvis noskapin og papaverin ekstrahert fra opium ikke er narkotiske stoffer, da bør CBD, selv når tilberedt som et ekstrakt av cannabis, ikke betraktes som et narkotisk stoff med mindre det ble anbefalt for planlegging – noe som ble utelukket av ECDDs 40. møte.
Flere bevis
FOLKEHELSEMYNDIGHETEN I DEN SLOVAKISKE REPUBLIKKEN svarte EIHA ved et brev fra 30. november 2016, Ref.: UHVBPKV/9819/2016/Kr som blant annet sier følgende uttalelse: "...cannabidiol kan tilsettes til kosmetiske produkter som et rent stoff (naturlig eller syntetisk), men også som en del av ekstrakter fra planten og frøene av Cannabis sativa...“.