Allmänt
THC er forkortelsen for tetrahydrocannabinol, den mest kjente cannabinoiden blant fytocannabinoidene. Det er en fargeløs olje fra klassen av antiemetiske stoffer. På grunn av sin psykoaktive effekt er THC underlagt narkotikaloven i mange land, noe som gjør besittelse og anskaffelse ulovlig i Tyskland.
Blant de urtebaserte cannabinoidene er THC fortsatt det sterkeste virkestoffet i cannabisplanten og er mest kjent for sin berusende effekt ved inntak.
Hvis du spør folk hva de tenker på når de tenker på cannabinoider, vil de aller fleste umiddelbart nevne THC. THC er en forkortelse for Delta-9-tetrahydrocannabinol. Det er dette stoffet som skaper den "rusen" som cannabisbrukere ofte søker.
THC har sannsynligvis skylden for cannabis' utbredte og ofte ensidige rykte. Opprinnelsen til å klassifisere cannabis som en ren "narkotikaplante" ligger definitivt i THC. Men den psykoaktive cannabinoiden kan selvsagt gjøre mer enn å utløse en hallusinogen effekt i sentralnervesystemet.[1]
Forekomst og fremvekst
Delta-9-tetrahydrocannabinol oppstår først som en syre i hunnplanten. Cannabigerolsyre (forkortet CBGA) dannes når to molekyler, geranylpyrofosfat og olivetolsyre, kondenseres. Dette kan deretter endres til THC-syre. Tørking og varme splitter molekylene, og THC (blant annet) produseres som et harpiksholdig oljeaktig ekstrakt. Derfor har THC og CBG praktisk talt samme forgjenger, selv om virkningsmetodene deres er svært forskjellige.
Dyrkede cannabisplanter har et stadig økende THC-innhold. Dette skyldes ikke minst at regelmessig cannabiskonsum fører til en naturlig resistens mot effekten av THC. Gjennom målrettet dyrking av den kvinnelige hampplanten forsøker man stadig å øke THC-innholdet ytterligere. Man mener at THC-innholdet i europeiske cannabisplanter har doblet seg på bare et tiår for å møte den økte resistensoppfatningen blant forbrukerne. I 2015 var THC-innholdet i plantene som ble solgt i Europa i gjennomsnitt 10-20 %.
[2]Cannabispollen ble funnet på mumier i det gamle Egypt, og skribenten og regnemesteren Seschat regnes til og med som en hampegud.
Selv om den amerikanske kjemikeren Roger Adams la grunnlaget med sitt arbeid med å isolere og deretter identifisere cannabinoiden, var det israelske forskere fra Weizmann Institute of Science i Rechovot som klarte å isolere THC i ren form for første gang i 1964.
Fra fytocannabinoiden til ECS
Plantenes cannabinoider er det vi på fagspråket kaller fytocannabinoider. En av de mest kjente er THC, dvs. tetrahydrocannabinol.
Delta-9-tetrahydrocannabinol finnes først og fremst i planten som en syre, og den omdannes bare til THC i varme temperaturer og under UV-lys. Siden befruktede og hannlige hampplanter har mindre eller nesten ingen THC, skjer produksjonen av cannabinoider vanligvis gjennom separate kjønnsplanter.
Selv om THCs virkemåte fortsatt ikke er helt klarlagt, vet man allerede at cannabinoiden binder seg til to cellereseptorer i det sentrale (CB1) og perifere (CB2) nervesystemet. Sammen utgjør de en del av det endocannabinoide systemet. Dette er en betegnelse på kroppens egne signalstoffer, som har en lignende effekt som inntak av THC. Det regulerer en rekke viktige funksjoner i menneskekroppen. De enkelte reseptorene er fordelt i organene våre, i hele organismen og i hjernen vår, for eksempel for å sikre et velfungerende stoffskifte.
Når THC har bundet seg til CB1-reseptorene, påvirkes signaloverføringen i sentralnervesystemet ved synapsene. Derfor forstyrres balansen mellom nevrotransmittere. Dette resulterer i muskelavslapping, eufori og redusert smertefølelse. Dette gjelder også smerter forårsaket av kroniske sykdommer. Kognitive, psykomotoriske og limbiske forstyrrelser kan oppleves, men er forbigående. Dette skjer fordi de ansvarlige reseptorene befinner seg i "basalkjernene", kjerneområdene i storhjernen under hjernebarken (cortex cerebri). Nervecellene der danner grunnlaget for vår bevissthet og alle kognitive og motoriske prosesser.
CB2-reseptorer finnes først og fremst i immunsystemet vårt. Det betyr at de er avgjørende for å håndtere nevronale sykdommer med symptomer på betennelse eller nevropatisk smerte. Mer informasjon om dette senere.
Andre type 2-reseptorer finnes i fordøyelseskanalen, i immunsystemet, i skjelettet, i lungene og til og med i vårt største organ: huden.
Den nye oppdagelsen er gjort av et internasjonalt forskerteam som klarte å avkode CB2-reseptorenes molekylære struktur. I dag vet vi altså at CB1- og CB2-reseptorene jobber tett sammen. Hvis den ene cannabinoidreseptoren stimuleres av visse virkestoffer, blir den andre svekket, noen ganger til og med helt blokkert. Dette funnet er et stort gjennombrudd, ikke minst for medisinen og utviklingen av nye, mer effektive medisiner.
THC og dens virkninger
THC stimulerer og aktiverer CB1-reseptorene. Hos friske mennesker med et intakt nervesystem fører denne endringen til en "kaotisk" utveksling av informasjon. Fysiologiske prosesser og normale kroppsfunksjoner blir snudd på hodet. Denne endringen i bevisstheten om vår persepsjon utløser "rusfølelsen". Andre bivirkninger av cannabisbruk er tretthet og slapphet. Siden endocannabinoidreseptorene våre sitter på spyttkjertlene, forstyrres også spyttproduksjonen. Dette forklarer hvorfor cannabisbrukere ofte kan bli tørre i munnen etter å ha røykt cannabis. Røde øyne er en annen bivirkning og skyldes ulike faktorer i kombinasjon. THC kan få blodtrykket til å synke og blodårene til å åpne seg. Øynene våre produserer mindre tårer, noe som forstyrrer den naturlige balansen i tårefilmen. Resultatet er rødlige øyne.
Under "rusen" som brukerne opplever, og som varer i noen timer, begynner THC-nivåene å brytes ned. Fytocannabinoiden brytes ned i lungene og leveren før den skilles helt ut i avføringen og urinen.
Siden menneskekroppen bryter ned cannabinoider ganske langsomt, kan regelmessig cannabisbruk fortsatt påvises i urinen fire uker senere. Dette skyldes at THC akkumuleres i fettvevet og først gradvis frigjøres i blodet. Et australsk forskerteam har også funnet ut at konsentrasjonen av THC i blodet ikke alltid synker til et restnivå under 3 nanogram/ml. I løpet av studien viste noen forsøkspersoner et høyere nivå en uke etter inntak. Studiedeltakere som var regelmessige cannabisbrukere, viste også uregelmessige økninger og reduksjoner i blodkonsentrasjonen. Det betyr at en blodprøve kan vise negative resultater den ene dagen, for så å være positiv bare noen dager senere hvis THC-innholdet plutselig øker uten at det har skjedd et nytt inntak.
Sportsaktiviteter og kosthold påvirker også THC-innholdet i blodet. Hvis forbrenningen stimuleres, kan THC frigjøres raskere fra fettvevet og komme raskere ut i blodet.
THC og CBD
Så langt har forskere antatt at THC er den eneste cannabinoiden fra cannabisplanten som har en psykoaktiv effekt, og at cannabidiol, forkortet CBD, kan redusere denne effekten. Dette er grunnen til at dyrkere har vært nøye med å bruke kvinnelige hampplanter. De siste årene har de høstet en synkende andel CBD for å garantere den psykoaktive effekten, dvs. den klassiske rusen av cannabis. Dette til tross for en mulig økt toleransegrense for THC.
Nye studier viser imidlertid et annet bilde av CBD. Deltakerne i studien ble delt inn i fire ulike grupper og fikk enten bare THC, bare CBD eller en THC-CBD-blanding3 Den siste gruppen inhalerte et fiktivt stoff (placebo). Alle cannabinoidene ble inhalert gjennom en fordamper, dvs. at de ikke ble brent, men bare fordampet.
Dette viste at selv ren CBD har en viss, om enn lav, psykoaktiv effekt på de som inntar det.
Også effekten av CBD på THC må vurderes på nytt. Deltakerne i gruppen som brukte en THC-CBD-blanding, viste et høyere rusnivå enn de som brukte ren THC.
En årsak til dette kan være tofaseeffekten av CBD. Siden CBD bare kan binde seg svakt til reseptorer i det endocannabinoide systemet, bruker fytocannabinoiden et annet triks. Det ser ut til å være i stand til å endre og balansere egenskapene til ECS-reseptorene, slik at THC bedre kan stimulere CB1- og CB2-reseptorene når de konsumeres samtidig. Fremfor alt viser dette samspillet at forskningen på cannabinoider og deres effekter er mer kompleks enn tidligere antatt. Vi er fortsatt ikke i stand til å forstå hele spekteret av effekter på menneskekroppen.
Kunstig THC
Det har gang på gang blitt gjort forsøk på å fremstille THC som et syntetisk stoff. Hovedfokuset er på å gjøre det mulig for forbrukere å "lovlig" skaffe og konsumere THC.
anskaffe og konsumere syntetiske cannabinoider med en sammenlignbar "high"-effekt som THC.Forbrukerne rapporterer om lignende effekter som ved bruk av cannabis. Potensielt sett kan disse være langt sterkere enn plantens rus.
Dette skyldes delvis ukontrollert produksjon og uklare doser. På grunn av den store variasjonen i styrke og struktur hos de ulike syntetiske cannabinoidene er det lett å overdosere ved et uhell.
Konsekvensen er en uoverskuelig og potensielt livstruende effekt på forbrukerne.
Konsum
Siden besittelse av THC stort sett er ulovlig i Tyskland og mange andre deler av verden, kan studier ikke registrere det ukjente antallet forbrukere. Ifølge en FN-rapport bruker rundt 192 millioner mennesker på verdensbasis cannabis. Dette gjør den THC-rike planten til det mest konsumerte rusmiddelet på jorden.
Den mest utbredte metoden for å innta cannabis med THC er å røyke joints. Enten fyller man disse med tobakk, eller så bruker man "gresset" som et rent stoff. Bongs, fordampere, piper og lignende medier brukes også til å konsumere THC. Når THC brennes av forbrukeren, skaper cannabinoiden den typiske cannabisruseffekten med en "high feeling".
Siden THC kan føre til blodtrykksfall, åpner blodårene seg. I kombinasjon med en redusert produksjon av tårevæske, som forstyrrer den naturlige balansen i menneskets tårefilm, får mange som røyker cannabis typisk røde øyne.
Da THC er svært fett- og oljeløselig, kan det inngå i fettrike retter som melkedrikker og bakverk. Dette fører til populære inntaksmåter som det vi kaller "hasjbrownies".
Cannabismedisiner som inneholder THC tas også oralt av pasienter. Intravenøs administrering er ikke et alternativ.
Virkningsmekanismer
Selv om forskningen ennå ikke kan avklare THCs eksakte virkningsmekanisme (noe som er tilfellet for de fleste cannabinoider), vet vi allerede at THC kontrollerer CB1- og CB2-reseptorene i menneskets endocannabinoide system. Disse reseptorene finnes hovedsakelig i det sentrale og perifere nervesystemet.
THC beveger seg gjennom lungene og inn i blodet. Når det er i kroppen, kontrollerer det hovedsakelig CB1-reseptorer, men også CB2-reseptorer ved å binde seg i hjernen. Med utgangspunkt i disse bindingsstedene virker cannabinoiden på nervecellene. Den endrer frigjøringen av nevrotransmittere. Budbringerstoffene i nervecellene endres, og den psykoaktive effekten starter.
Men generelt kan vi ikke si hvilken effekt det har på menneskekroppen. Cannabis-"rusen" avhenger ikke bare av den opprinnelige cannabisplanten, men også av den enkelte forbruker.
Derfor vet vi for eksempel at planter med høyt CBD-innhold kan styrke "rusen" produsert av THC, mens CBD har motsatt effekt. Fytocannabinoider påvirker og regulerer hverandre gjensidig.
THC kan også binde seg til CB1-reseptorer i immunceller, mage-tarmvev, hjerte, lunger og andre organer. Immuncellene har også CB2-reseptorer, og disse kan bidra til cellevekst.
Medisinske bruksområder
På grunn av de mange fytocannabinoidene i cannabisplanten, som har en rekke effekter i menneskekroppen takket være det endocannabinoide systemet, blir cannabis fortsatt altfor ofte misforstått som en universell mirakelkur. Dessverre er det ikke mulig å forbedre eller til og med kurere alle sykdommer med medisiner som inneholder cannabis. Men hvis THC-forbruket er spesifikt, kan det ha fantastiske effekter.
I tillegg til problemer med hukommelsen har demens også en rekke andre symptomer. Mange pasienter klager over endringer i smakssansen, noe som fører til redusert appetitt. Det er fare for underernæring og feilernæring.
En tilfeldig oppdagelse på slutten av nittitallet viste at THC kan øke appetitten hos Alzheimers-pasienter og bidra til å redusere risikoen for mulige ernæringsmessige skader.
I august 2006 fant forskere fra Scripps Research Institute ut at THC er i stand til å bekjempe et skadelig Alzheimer-protein. Det kan hemme dannelsen av amyloide plakk, den viktigste markøren for Alzheimers sykdom. Deretter påvirkes informasjonsflyten i hjernen gjennom reseptorer som binder seg, noe som fører til en omorganisering av cellekommunikasjonen. Dette kan redusere forvirret atferd.
Kreftpasienter sliter ikke bare med selve den ondartede sykdommen under cellegiftbehandling, men også med symptomer som generelle smerter, kvalme, oppkast eller tap av matlyst.
THC i seg selv er ikke et smerteblokkerende medikament, noe som fremgår av fordelingen av reseptorer i hjernen, dvs. i det endocannabinoide systemet. Reseptorene som anses som bindingspunkt for THC, befinner seg hovedsakelig i pannelappen og det limbiske systemet. Det er blant annet her følelser bearbeides og smertefølelsen vurderes. Vitenskapelige tester har vist at selv om THC ikke har noen smertestillende effekt, kan det hjelpe noen pasienter til å bli mindre plaget av smerte.
Amygdala ligger også i det limbiske systemet. Den påvirker minner og har kontroll over negative følelser som frykt og sinne. Studier har vist at tetrahydrocannabinol kan hemme aktiviteten i amygdalas angstsenter og forstyrre informasjonsoverføringen. Det var imidlertid ikke alle deltakerne som opplevde dette når de fikk cannabinoid. Det er uklart hvorfor noen mennesker opplever sterkere effekter av THC enn andre.
Perifer, nevropatisk smerte påvirker hjernen og ryggmargen, og de resulterende smertesymptomene skyldes skadede eller syke nervestrukturer. Siden vi allerede vet at THC virker på reseptorene i hjernen, gir det god mening å bruke cannabinoiden i medisinske tilfeller for relevante pasienter. Dette er særlig verdt å merke seg når de berørte ikke ønsker de vanlige bivirkningene av konvensjonell medisinering.
I placebotester ble THC gitt til noen av deltakerne som en 2,7 mg THC-spray. Det er viktig å nevne at sprayen også ble tilsatt CBD. Spraydosen ble økt i løpet av studien og justert i henhold til den smertereduksjonen deltakerne ønsket.
Suksessen med THC sammenlignet med effekten av placebogruppen var tydelig synlig i denne studien.[4]
Toleransen og effekten av fytocannabinoiden ble vist hos forsøkspersonene gjennom forbedret søvnkvalitet og generelt forbedret velvære.
Disse funnene gjør THC til et effektivt legemiddel for pasienter som lider av perifere nevropatiske smerter, hvis symptomene har vært resistente mot behandling med andre legemidler.
Cannabinoid hyperemesis syndrom
Cannabishyperemesis-syndrom, forkortet CHS, er en sykdom knyttet til direkte inntak av THC i cannabis.
Symptombildet manifesterer seg som en syklus av generell sykdomsfølelse, kvalme, oppkast og magesmerter.
På grunn av det lave antallet tilfeller er det imidlertid fortsatt ingen konkrete bevis for at denne sykdommen faktisk er direkte relatert til overdreven langvarig cannabisbruk. Ettersom THC er et ulovlig og populært rusmiddel i mange land, spekulerer noen leger i om det finnes et stort mørketall.
Den relativt nye sykdommen ble først beskrevet av fire australske forskere i 2004.[5] Siden konvensjonelle antiemetika og smertestillende midler ikke ser ut til å ha noen effekt, er infusjoner en anbefalt metode for cannabis hyperemesis syndrom når noen ikke får i seg nok væske på andre måter. I tilfelle daglig og overdreven cannabisbruk forårsaker CHS-symptomer, vil det beste rådet være å unngå cannabis helt i fremtiden.
Andre funn tyder på at varme bad også kan bidra til å lindre symptomene, men dette er ikke påvist i nye studier.
[1] https://de.wikipedia.org/wiki/Rechtslage_von_Cannabis
[2] http://www.druglibrary.org/schaffer/hemp/history/first12000/1.htm
[3] https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00406-019-00978-2