Liten observasjonsstudie undersøker mål på utbrenthet etter psilocybinbruk
En liten observasjonsstudie fulgte ansatte i akuttmedisinske tjenester som på eget initiativ hadde valgt å ta sopp som inneholdt psilocybin. Studien registrerte endringer i psykologiske mål og gir foreløpige observasjoner om arbeidsrelatert psykisk belastning, ikke bevis for at psilocybin behandler arbeidsrelatert utbrenthet.
Forskningen, publisert i Journal of Psychedelic Studies, rapporterer endringer etter én opplevelse med psilocybin som deltakerne tok på eget initiativ. Uten en randomisert kontrollgruppe kan endringene ikke fastslå at psilocybin forårsaket forbedringen.
Hva studiens funn viser
Forskningen involverte forskere fra University of Northampton, Alef Trust og University of Greenwich. Det endelige utvalget besto av fem ansatte i akuttmedisinske tjenester (EMSWs) som selv hadde tatt sopp med psilocybin i omgivelser de valgte. Psykologiske mål ble samlet inn før og etter opplevelsen, sammen med oppfølgingsintervjuer.
Flere mål på arbeidsrelatert utbrenthet (OB) bedret seg ved oppfølgingen etter to uker og holdt seg i hovedsak ved oppfølgingen etter to måneder. Mønsteret var ikke likt for alle mål: Skåren for organisatorisk stress økte litt mellom oppfølgingene. Det lille utvalget begrenser hva endringene kan si om andre arbeidstakere.
Deltakerne rapporterte mindre reaktivitet på stressende hendelser, færre symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og mindre arbeidsrelatert utbrenthet, samt større tilfredshet ved å hjelpe andre. Dette var observasjoner i deltakergruppen, ikke kontrollert dokumentasjon på behandlingseffekt.
Bredere betydning for psykisk helse
Å støtte innsatspersonells psykiske helse er viktig både for enkeltpersoner og arbeidsplassene deres. Forskerne drøfter mulige følger for pasientomsorgen, men studien viste verken forbedret tjenestekvalitet eller hvordan et tiltak ville fungere i en større gruppe innsatspersonell.
Funnene peker ut spørsmål for videre forskning på arbeidsrelatert psykisk belastning. De fastslår ikke at psilocybin er en effektiv alternativ behandling for innsatspersonell. En større og tilstrekkelig kontrollert studie ville være nødvendig for å vurdere nytte og skade og skille stoffets virkninger fra annen påvirkning.
National Center for Complementary and Integrative Health (NCCIH), som er en del av National Institutes of Health, oppsummerer forskning på psilocybinassisterte tilnærminger ved tilstander som depresjon, angst og alkoholbrukslidelse. Senteret beskriver også begrensninger og sikkerhetsspørsmål. Man kan ikke forutsette at funn fra disse sammenhengene gjelder arbeidsrelatert utbrenthet.
Forskningen bak psilocybins mulige bruk innen psykisk helse
Forskningen fortsetter å undersøke psilocybin i ulike sammenhenger innen psykisk helse og smerte. Dokumentasjonen avhenger av tilstanden, studiedesignet og støtten som gis. En artikkel om utbrenthet bør ikke behandle forskning på PTSD, kroniske smerter eller stemningslidelser som utskiftbare bevis på nytte.
Flere begrensninger er særlig relevante her: Deltakerne hadde allerede brukt mindre mengder psilocybin før den undersøkte opplevelsen, og forskerne kunne ikke kontrollere omgivelser, støtte eller annen påvirkning. Det var ingen randomisert sammenligning, og oppfølgingen sluttet etter to måneder. Dette begrenser slutninger om årsakssammenhenger. Lovkrav varierer også mellom jurisdiksjoner; denne forskningsrapporten gir ikke tillatelse til å skaffe eller bruke psilocybin.
De observerte endringene kan bidra til fremtidig forskning, men viser ikke at én psilocybinopplevelse reduserer utbrenthet eller gir et trygt behandlingsalternativ. All klinisk bruk ville kreve egnet dokumentasjon for menneskene, omgivelsene og tiltaket det gjelder.
Mitt perspektiv
Jeg er interessert i forskning som tar arbeidsrelatert psykisk belastning hos innsatspersonell på alvor. Erfaringene til disse deltakerne er verdt å studere, mens det lille, selvselekterte utvalget krever forsiktighet når man tolker hva én økt kan oppnå.
Et nyttig neste skritt er å undersøke disse spørsmålene med sterkere studiedesign og en nøye vurdering av både nytte og skade. Rapporten gir et utgangspunkt for dette arbeidet, ikke et endelig svar om behandling.